|
A temmut tansayt tagerfant
d isefra d tawalin d tsisaw tigerfanin
and a tawe.
in imengI
n tameslayt n agdud ..
Daha tidet
n tamettant tameqrant n agdud-uh .
May yeqqim
in agdud ? ..
Nit s
manis yemmut .
D amezwar
ad sestneg
iman-iw ..
Memmek ad
nejjmeg
ad
ssedreg
tansayt n agdud , temmari af
a.u
d ical d ttun-tet iwdan nnes ?.
d
;eqren-tet
yunnes s agles n amezruy nnes .
d yemlu :
tyuh( aneglan)
Neg
lxurraf n emm sisi , elli ddernet an
imezwaren aggid d ad mmut-net s iffag
n tufut .
Tsisaw-uh
muc s tiktiwin n yal amaru neg
s tiktiwin n yal iwen
ye..ef
aqlam d yemlu : s ad arig
tsisaw ..
Maca lemmi
dis memmu s ay-nejjem ay-ari neg
ay-mel
tsisewt nit agref
, nit agdud …. Di lweqt elli yewâer
bac a-ttakzed lemmi temmimel neg
memmu yemlet-tet .
D wuha
elli ye==
–et-tet tin yal iwdan d nnan-as : (
tsisewt tagerfant
) .
Tsisewt tagerfant
tefk –aneg
udem n tameddurt n agref
di isuggasen ugurun si zik . d sis an-nakez
amek tella tameddurt n imezwaren n iwdan
nneg
af tidet nnes di yal Udmawen n tameddurt
.
Agref
ur yufu lweqt bac ay-ari may yella af
ilsawen yekker yuri s iles-nnes af
a.u
..neg
af ical n tiniri .
D may sa
yeqqim s tgusiwin
mmarinet af
a.u
neg
af ical?.
D erni –yas
;eqren-tet
yunnes .
Maca s
tamkerra eqqimunet accar n tawalin neg
tsisaw neg
isefra .
D adlis-uh
rrig
awal agi yellan af ilsawen, d
a.u
, d ical n tiniri tira ded tegri
.
D ur kkseg
, ur errnig
tawalt s ayen yellan di tansayt n agref
.. d s ayen yeggulezt
a.u
, d sayen yeqqim d
ur
yettut aqerru . neg
ayen yemmiti agar iwdan.
Maca cek
ay-ittay ur nessuggem sik awal .
IMAL
Tazwart-tuh s tazwart n adlis yuri-t saaid
lme;ruq
(avwat
muntavef
allayl)

|